Velkommen til min hjemmeside

Den vil i hovedsak dreie seg om slektsforskning. Har holdt på med det i flere år men fremdeles er det deler av flere greiner som mangler. Kanskje en gang blir siden komplett? Ellers har jeg nå bestemt meg for å gå i gang med det nøysommelige arbeidet med å restaurere huset i Brattlia. Det ble oppsatt i 1935 av deler av gammelhuset til Olaus som stod borte i Gammelhagen. To av tømmerveggene ble brukt i nyhuset. Tenker at jeg skal klare å få huset restaurert utvendig i første omgang, slik at jeg kan ta resten når jeg har tid og ikke minst råd. Ser for meg at dette kan bli et dyrt og langvarig arbeide. Får satse på god konsulenthjelp der det trengs. Har hatt vannlekasje rundt pipa i perioder i mange år, men etter å ha revet ned oppe på stueloftet viste det seg heldigvis at skadene ikke var omfattende. Men det viste seg at skadene på muren til tilbygget var mer omfattende enn hva jeg trodde. Også selve husmuren trengte en stor reparasjon. Det ble lagt drens rundt hele huset og fylt til med drenerende masser. Tilbygget ble revet helt ned og ny mur ble satt opp etter at de dårlige massene ble fjernet og det ble fyllt inn kult, pukk og singel. Høsten 2012 kom fort og det ble ikke tid og råd til å begynne på nytt tilbygg. Huset ble kledd igjen slik at det ikke tar skade til vinteren. Ser allerede at kjelleren begynner å tørke opp og den "stygge" lukten er forsvunnet.

Velkommen til hjemmesiden min

Forord!


Jeg har helt siden jeg var ganske liten angret fælt på at jeg ikke lærte meg historiene til bestemor bedre, eller i det minste skrev dem ned, slik at jeg kunne fortelle dem videre. Spesielt var jeg "trollbundet" når hun fortalte sine bjørnehistorier. Også når hun fortalte om hvordan de første rydningsmenn kom til Brattlia, lyttet jeg godt. Men når en var barn hørtes det ut som om disse fortellingene hennes var hentet ut fra det uvirkelige. Det kunne jo ikke være sant at dette hadde skjedd for bare rundt hundre år siden. Det virket for meg, den gang, som om hun leste fra en eventyrbok hun hadde inne i hodet.

Opp igjennom årene har alt det hun fortalte den gang, gått mer og mer i glemmeboken. Men i dag, mer enn tredve år etter at jeg første gang hørte det, når jeg har brukt en tid til å lese igjennom og skrive ned det jeg til nå er kommet over av det hun igjennom et langt liv har ført i pennen, er det som om tingene alltid har vært der.

Jeg har igjen fått oppleve å gå med Karen til huarsteinen for å lokke hjem dyrene, og jeg har igjen vært med Olaus på vedkjøring med hest og sommarstøtting. Og jeg har rodd skreifiske i Lofoten sammen med Erik, mens ho Elen og datteren Maria styrte grunnen heime i Brattlia. Ja, jeg har mange fine stunder her oppe ved Skøvatnet, enten det er sammen med noen av de forannevnte, han Ole Rokmann, eller ho bestemor Hilda og han bestefar Sigurd. Og denne gangen tror jeg ikke at det så lett vil gå i glemmeboken. Jeg har fått det "i blodet"!


Det er noe av det nedskrevne som kanskje går igjen flere steder, men jeg synes det er så fundamentalt at etterslekta lærer seg mer om sine forfedre, at jeg har valgt å gjøre det slik. Til dere voksene i slekta vil jeg si: Les dette ofte for de små, det er viktig.


Jeg har skrevet alt akkurat slik som ho Hilda Stien skrev det, det er hennes ord som står her, og ikke mine. Jeg ser at grammatikken hennes forandrer seg opp gjennom livet hennes, men jeg har ikke villet "rettet" opp det vi i dag kanskje vil kalle for "en rar skrivemåte".

Som sagt, det er Hilda sine ord og slik skal de for alltid få stå!

Men dersom noen av de yngre kanskje har problemer med å lese denne skriften, eller noen av de eldre synes bokstavene er for små, kan dette, nå i dataalderen, lett ordnes.


Takk for alt du har gitt etterslekta, du bestemor Hilda!



John Bruvoll, Brattlia 1998

Velkommen til hjemmesiden min

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

pia sakseter | Svar 03.03.2015 17.47

jättefint skrivit, jag känner likadant med mina gamla släktingar. och på något sätt är vi släkt då min farmors farfars far var morten mortensen kul!!

Solbjørg Tønsaas | Svar 26.01.2014 22.31

John, så flott du har skrevet, rørende å lese . Tusen takk til deg. Flott at du deler.

John Bruvoll 26.01.2014 22.47

Takk for fine ord! Vi skal hedre våre forfedre og egsynes det er så godt å få "leve litt i deres verden". Eg skal finne ut av det med den båten om litt. JohnB

Thea Irene Brox Rasmussen | Svar 23.10.2013 15.09

Så fin side du har tilegnet din bestemor Hilda, John! Rørende - og viktig. Vi har mange felles aner flere århundrer tilbake - artig å se! Takk skal du ha!

JohnB 25.12.2013 09.58

Takk for at du liker siden min. Det er anene som former oss, så de bør vi ta vare på!

Øistein Westgaard | Svar 28.04.2013 21.56

Hei og takk for titten - mye interessant og spennende å lese for en med aner fra Gumpedalen. Fin hjemmeside du har laget.

John Bruvoll 28.04.2013 22.34

Takk Øistein. Håper å få litt bedre tid en gang til å skrive litt mer om livet på gårdene opp igjennom tidene.

Erika bruvoll | Svar 17.04.2013 20.13

Rurh Aina | Svar 28.03.2013 21.13

Så spæinnanes læsestoff !! Forti'a e vekti' og å vette korr vi kjæm fra :o) Bli spæinnanes å følle deg videre !! Hils'n ho Ruth Aina opprijnneli' fra Storlia :o

Asbjørn Ramberg | Svar 27.02.2013 23.54

Dette ser bra ut, John!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

06.01 | 00:05

Ja, jeg er innom her og leser med jevne mellomrom, må liksom ha det litt nært.

...
05.01 | 23:13

Fantastisk lesning dette.En utrolig historie.Kan jo bare tenke seg hva disse karene måtte gjennomgå.

...
08.03 | 15:05

Hei John! Her ser eg bilde av oldefar Peder og oldemor Hilda, samt Emely, søster til bestefar Asbjørn. Dessutan så likner dame nr to frå høgre tippoldemor Anna.

...
03.03 | 17:47

jättefint skrivit, jag känner likadant med mina gamla släktingar. och på något sätt är vi släkt då min farmors farfars far var morten mortensen kul!!

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE