Historien om Brattlia

Livet i Brattlia.

Brattli i Dyrøy.

 

            Litt slektshistorie og gardshistorie fra Brattli.  Det som jeg vet om dette, har jeg hørt noe av farmor og noe av far.  Så har jeg fått vite noe av bygdebøkene for Bardu bind 1 og bind 2.

 

Erik Olsen var den første søringen som kom til Brattli fra Tynset i 1836.  I 1847 overtok han en rydning av samen Lars Olsen.  Lars Olsen med sin familie, sin far Ola, sin bror Henrik, kone og barn flyttet til Sandvik på andre sida av Skøvatnet.  På sørsiden av Vatnet var meget bedre beiteforhold enn på Brattlisida.

Erik Olsen bygde seg stue og fjøs, kufjøs, smalfjøs (sauefjøs) og hestestall med forveng og bakstall for to hester.  Han overtok rydningen i 1847, og betalte den med ei kvige til Lars Olsen.  Siden giftet han seg med enken Ellen Olsdatter fra Alvdal.  Han levde hele sitt liv i Brattli til både han og kona døde i 1880 åra.

 

I Brattli fins i dag en rydningsseddel fra 1847 og et kongelig skjøte fra Carl den femte, tror jeg.  Det er et svart tykt og høytidelig papir.

Ellen Olsdatter, født i 1810, var først gift med Lars Estensen som var skomaker.  Han skar seg i låret med skomakerkniven og blødde seg i hjel.  Så reiste hun nordover til Bardu med sin datter, Maria Larsdatter, født i 1836.  Jeg finner navnene deres i folketellingslista for 1845 i Barduboka bind 1.  Da er Ellen tjener på Øymoen og Maria er på Moholdt som fosterjenta.  Farmor fortalte at hun i tiårsalderen fikk flytte til mora på Øymoen.  Der var hun til hun i 17årsalderen reiste til Brattli hvor hennes mor var blitt kone på gården.

 

 

Erik Olsen hadde flere søsken:

 

1.       Kari Olsdatter, født i 1815

2.       Berit Olsdatter, født i 1821

3.       Gidsken Olsdatter, født i 1824

4.       Johanna Olsdatter, født i 1828

5.       Ole Olsen, født i 1829

6.       Morten Olsen, født i 1839

 

 

Deres foreldre var Ole Eriksen og Mali Mortensdatter, begge fra Tynset.

Erik, Berit, Ole, Morten og begge foreldrene finnes ikke i folketellingslista for 1845 i B.b.  Farmor fortalte at disse foreldrene bodde ei tid i Brattlia hos sin sønn Erik.  Hun sa også at både Ole og Morten var gjetergutter hos sin eldre bror i Brattli.  Jeg forstår det slik at både Erik og Berit kom nordover før de andre av familien.

Berit blev gift med Hans Mortensen i Slettli (Sørreisa).  De bodde der til familien reiste til Amerika i 1875.  Det var Hans Mortensen som drepte bjørnen med en ljå.  I Barduboka bind 1, ser jeg i folketellingslista at Kari Olsdatter er kone på gården Fosshaugen i 1845.  hun er da gift med Johan Larsen Fosshaug.

 

I gårdshistoria bind 2, leser jeg at hennes slekt dør ut.  Johanna bor også på Fosshaugen i 1845.  Jeg tror hun senere ble gift på Nesset (Nesja).

Gidsken er også hos sin søster i 1845.  Hun nevnes å være krøpling.  Far fortalte at hun var pukkelrygget og liten av vekst.  Hun kom seinere til sin søster Berit, i Slettli og bodde der i flere år.  Hun var veikhelsa men dugde godt til å passe buskapen om sommaren.  Det var hun som lå i grindhuset den natta bjørnen kom til buskapen.  Hun krøp ut uten å vite at bjørnen var såra.  Det ble noen flerr av bjørnelabben rett over panna.  Men hun berga livet og ble snart bra og passa dyra framleis.

Ole Olsen Gammelstu Neby nevnes i Barduboka bind 1 side 147.  Han kom til Bardu i lag med sin familie.  Som før nevnt var han gjeter i Brattli.  Det var der han hoppa utfor et berg og rett i fanget på bjørnen som lå og gnog på ei geit.  Geita kom ikke heim med buskapen, og Ola måtte til skogs for å finne dyret.  Han visste ikke hvem som ble mest redd.  De sprang hver sin veg, og Ola hadde mistet den ene skoen da han kom heim.  Siden heter stedet Geitbergsletta.  Som voksen ble han bruker i Sundlia, Bardu.  Han ble gift med Mali Johnsdatter Jevningen.  De fikk flere barn, og bodde i Sundlia hele sitt liv.  Både Erik Olsen og Ola Olsen Sundli ble sener omtalt som sterke karer.  Ola Olsen pleide å komme på besøk til Brattli.  Jeg var i tiårsalderen.  Det var om vinteren.  Han var gammel, med stav i handa, men kvikk i praten.  Han skulle ha lesna i Nystua, og søster m i og jeg måtte gå til Sandvika med lesnabud.  Jeg husker godt orda han la oss i munnen.  Husk å si: presis klokka 3.

 

Morten Olsen var også gjeter i Brattlia.  Far og farmor nevnte han alltid som Morten Livelta.  Som voksen levde han i Bardu.  Etter som jeg ser i Barduboka, var det han som rydda gården Lundamo.  Han ble da kalt Morten Lundamo.  Han fikk en sønn som ble militær befalingsmann og bodde på Setermoen.  Jeg tror fornavnet var Nikolaus.  Slekta bodde framleis på Lundamo.  Der kom senere en ny Morten Lundamo.  På sine eldre dager solgte han gården til Bardu kommune.  Lundamo gårdstun brukes nå som museum.  Morten Lundamo fikk bygd seg ny stue.  Men gammelstua fra den første Morten Lundamo står framleis.  Jeg har vært der en gang.  Husgeråd og bruksgjenstander var de samme som vi brukte i Brattlia da jeg var barn.  Morten Livelta døde som gammel mann på sykestua på Setermoen.

Nikolaus Lundamo kom en tur til Brattli på sine eldre dager.  Han ville se gården der far hans hadde vært gjeter.  Han kunne si at der er Grindhaugen og der er Bjørnhaugen og der Storbakken.  Det hadde han hørt i "barnetimene" heime på Lundamo.

 

Vi barna i Brattlia hadde også barnetimer i lag med farmor og mor og far.  De fortalte om gjeterliv og skolegang og artige hendinger fra deres barndom.  Vi måtte også gå i bumarka med dyra og lærte navn på hver en haug og koll og li og myr, fjell og bekk.  Vi ble gla i naturen og trivdes godt.  Men jeg minnes godt at jeg var mest glad når mor hua oss heim om kvelden.  Da stod hun gjerne på huarsteinen vest om sommarfjøset.  Hun hadde sånne fine lokketoner med den klare stemmen sin så det lyddest helt til Øverste humpen.

 

 

Livet i Brattli

Brattli i 1836.

 

            Før den tid bodde det i Brattli en samefamilie.  Det var Lars Olsen og Henrik Olsen med koner og barn og sin gamle far.  De hadde reindrift og litt jordbruk.  De syntes det var trangt for reindrift i Brattli og flyttet til Sandvik.  Først bodde de på Gammelheimen.  Siden flyttet de husene ned til Skøvatnet der Sandvikgårdene nå ligger.

 

Det eldste eiendomspapiret vi finner i Brattli er en rydningsseddel fra 1847.  Der heter det at Erik Olsen overtar «den av Lars Olsen påbegynte rydning».

Det neste papir er et kongelig skjøte fra 1866 til Erik Olsen på eiendommen Brattli.  Hvorfor det gikk så lang tid mellom rydningsseddel og skjøte det vet jeg ikke, men folk var vel ikke så snar til å sende søknad som nå.  Farmor fortalte at Erik Olsen betalte Brattli med ei kvige.  Av dette kan vi forstå at Erik Olsen drev gardsbruk i Brattli lenge før 1847.

Brattlieiendommen rakk fra Nordvassenden vestover til Skøvassåsen med grense til høgste Børringfjell i nord og høgste Rundfjell i sør, rundt Vestervassenden til Klubbenesset.  Sandvikeiendommengikk også fra Nordvassenden på sørsia av Skøvatnet til Klubbenesset i vest der begge eiendommene gikk i skjell.  Brattli ble senere skyldsatt til 72 øre og fikk gardsnummer 7 og bruksnr. 1.

 

Ole Rokmann Olsen kom fra Senja med en familie som het Kornelius (Korneles) Svensen.  Denne familien ble boende på Brøstad.  Av Magne Svensen har jeg hørt at Ole Rokmann var i nær slekt med Svensen.

Ole Rokmann ble gift med Maria Larsdatter og flyttet dit.  Senere kom brødrene Allert Olsen og Jan Olsen til Brattli.  Jan Olsen var veikhelsa og døde i Brattli i forholdsvis ung alder.  Allert Olsen ble gift med Pauline på Brøstad og bodde på Sletten til sin død.  Han hadde et lite gårdsbruk og drev fiske ved siden av.

Ole Rokmann sin slekt vet jeg lite om.  Men noen navn kan nevnes.  Han hadde en søster som ble gift og bodde i nærheten av Vangsvik.  Hennes datter ble jeg kjent med i datterens eldre år.  Hun het Joakime, og jeg møtte henne i Russevåg hvor hun besøkte sin datter med familie.  Joakime fortalte meg at hun hadde en bror som het Hans og bodde på Aspesletten ved Vangsvik.  Så hadde hun en bror som het Ole Rokmann og bodde i Russevåg.  Denne broren ble jeg godt kjent med, men vi pratet lite slektshistorie.  Joakime hadde også en bror som hette Allert.  Han bodde på Øyjorden.  Joakime visste om sin slekt i Brattli og fortalte at hun som småjente skulle være barnepike hos sin onkel der.  Hun husket især at i Brattli brukte de rømmegrøt og ferskvannsfisk (ørret og røye) hver søndag til middagsmat.  Der var godt å være, men hun lengtet heim.

Så vidt jeg husker ble det meg fortalt at Ellen og Erik Olsen hadde to barn som døde som små.  Derfor ble Maria nærmeste arvtaker.

Ole Rokmann tok over gårdsbruket etter Erik Olsen først i 1860åra.  Ellen og Erik fikk føderåd og bodde i Brattli til sin død.

 

Ole Rokmann og Maria fikk 8 barn.

 

Det er:   1.  Henriette Eline (Jette) Olsdatter, født i 1864

               2.  Olaus Olsen, født 28 mai 1866

               3.  Oline Matea Olsdatter, født i 1867

               4.  Albertine Kristine Olsdatter, født i 1869

               5.  Simonette Marie Olsdatter, født i 1872

               6.  Teodora Johanna Olsdatter, født i 1874

               7.  Kristian Martin Olsen, født i 1876

               8.  Rikarda Oline Olsdatter, født i 1878

 

Jette Olsen ble gift med Ole Henriksen og bodde i Lavik.  Olaus Olsen ble gift med Karen Bergersen fra Prestbakk.  Hun var født 23 mai 1870.  Matea Olsen ble gift med Johan Pedersen Laslett og bodde der.  Kristine Olsen ble gift med Anton Olsen.  De kjøpte seg et gårdsbruk på Sæter og bodde der.  Simonette Olsen ble gift med Albert Sørensen Faksfjord og bodde der.  Teodora Johanna Olsen ble gift med Leonhardt Kristian Henriksen.  De kjøpte en eiendom på Stien, og bodde der.  Kristian Martin Olsen døde i femtenårsalderen.  Rikarda Olsen ble gift med Bernhart Sørensen Faksfjord og bodde der. 

Ole Rokmann som han kom til å hete, ble en drivendes gårdbruker etter datidens forhold og gårdsyrke var hans hovednæring.  Han levde til 1898 og Maria døde i 1911.

 

Olaus Olsen Brattli overtok gårdsbruket etter sine foreldre sist i 1890åra.

Olaus og Karen fikk fem barn:

1.      Olivia Marie som døde i ettårsalderen.

2.      Olivia Marie født 21 januar 1895.

3.      Hilda Bertea født 17 juli 1896.

4.      Konstanse Amanda Berminda født 12 mars 1898

5.      Kristine Matea født 26 februar 1905

 

De hadde en pleiesønn født 17 juli 1907.  Han kom til Brattli som ettåring.  Mor hans var Ragnhild Bergom på Dyrøy.  Han het Eilif Henry.  Henry Brattli, som han kalte seg, var i Brattli til i 35årsalderen.  I krigsåra reiste han til Trøndelag på tømmerhogst.  Der ble han gift og bodde først i Sparbu og siden i Steinkjær.  Han og kona Klara fikk fem barn.  Henry døde i 1984 så vidt jeg husker.

Nikolai Pedersen fra Makkaur var dreng i Brattli fra 1908 og noen år utover.  Han reiste tilbake til Makkaur.  Simon Bergersen, bror til Karen Bergersen, var også dreng i Brattli en tid.  Han reiste til Amerika i 1903.  Der hadde han to søstre.  Maria og Adolfine som reiste dit i 1901.  De bodde først i Nord-Dakota og så i Minneapolis.

Olaus Brattli hadde mange samfunnsinteresser.  Først var det smørforeninga.  Da seperatorene kom i bruk rundt århundreskiftet ble det aktuelt å få samlet levering av smør.  Olaus Brattli var med.  Smørstua ble bygt på Nymoen.  Erik Nymo og Jens Jonsen ble de ukentlige ledende.  Berit Smørsgård var den faste eltersken.  Læreren i Skøelv var kasserer og Olaus Brattli var ofte revisor.

 

Så var det skolestellet for Skøvatnet.  Barna der hadde lenge gått på skole i Gumpedal.  Men nå var der blitt for liten plass.  Og barna ved Skøvatnet ble henvist til å søke skole på Brøstad.  Dette satte Olaus seg i mot og krevde egen skolekrets for Skøvatnet krets.  Etter lang diskusjon gikk Dyrøy skolestyre med på at her ble egen skole, og fra Sandvik, Setra og Brattli fikk plass i nystua i Brattli med felles klasse for alle trinn.

Jeg med mine søsken gikk på fellesskolen i nystua alle mine sju skoleår.  Læreren bodde hos oss i Brattli.  Denne ordninga varte til først i 20åra.  I 1914 ble skolestedet flyttet til Sandvik.  Senere fikk Skøvatnet krets atter søke til Gumpedal skole. 

 

En ting som Olaus interesserte seg for var å få vegsamband med sin egen kommune.  Skøvassfolket hadde i alle tider ferdest til Sørreisa for å nå til butikk og posthus.  I 1920 var vegen fra Skøelv til Tangen ferdigbygd.  Nyvegen avløste den gamle Johannesvegen.  Men det kunne være vanskelig å nå vegen på Tangen.  Olaus brukte mye tid på grave seg veg for hest og vogn på sommarføre.  Og ofte var det rent umulig når isgangen tok brua over Skøelva.  Det ble mye prat og mange skriv til kommunestyret og til vegkontoret før det kom plan og melding om at Skøvatnet skulle få plass på vegkartet.  Det var i 1930 at første spadetaket ble tatt på vegen Elvevoll-Tangen, og nå i samband med Sørreisa.  Den ble utført som fylkesveg, og det tok tid før gjennomslaget kom.  Først seinhøstes 1941 kunne den første bilen rulle fra Brøstadbotn til Skøelv.  Det var Anton Storvoll som tok seg fram med sin vegvesenbil, - og ble hilst med hurrarop av ongan i Skøelv.  Vegen ble etter hvert opprustet og fikk stor trafikk av både biler og rutebil.  Vegsambandet ble senere riksveg 84.  Årene etter ble det bru over Skøelva og det ble bygt veg til Sandvik.  Alle gårdene har nå fått helårsveg og kan bare minnes gamle strabaser.

Olaus Brattli med sine naboer gler seg over god samferdsel.

 

Olivia Marie ble gift med Ingbert Nymo.  De fikk datteren Svanhild født 11 juli 1926.  I 1928 fikk Ingbert Nymo tildelt en del av eiendommen Brattli.  De tok bureisning og kalte stedet Nordli og bodde der.

Hilda Brattli ble gift med Sigurd Stien.   
De fikk barna:  

1.     
Petra Stien født 8 juli 1927
2.      Olaug Stien født 25 mai 1929
3.      Åshild Stien født 15 februar 1932


Hun ble gift Med Hermod Jenssen, Borge i Lofoten.  De bodde der.

Konstanse ble gift med Odin Stien. 
De fikk to barn: 

1.   Kristian født 30 januar 1927
2.   Lython Palmer født 14 april 1938


      Odin fikk tildelt en utmarksteig av Brattli.  De tok bureising i 1933.  De bygde stue og fjøs, stedet kalte de Ruud og der bodde de.

Kristine Mathea ble gift med Andreas Olsen i Målselv.  De tok en pleiedatter som ble døpt Kari Anne.  De bodde på Lillebakken i Målselv.  Etter få år døde Andreas.  Nå bor Kristine hos sin pleiedatter på Mo i Rana.

I 1934 overtok Sigurd Stien resten av eiendommen Brattli.  I 1935 ble våningshuset i Brattli revet og materialene ble delt mellom Ingbert Nymo og Sigurd Stien.  Ingbert fikk den delen som vi kalte nystua og Sigurd fikk gammelstua.  Husene ble flyttet slik at Ingbert bygde sitt hus nær Låvebakken og Sigurd bygde på Vesterjordet.

Noen år etter solgte Ingbert et lite jord stykke til Leif Vaeng som  bygde sin heim der og kalte stedet Vangen.

Sigurd solgte en liten teig av utmarka til Iver Vaeng.  Han og kona Ingrid bygde seg stue der og kalte stedet Åsvang og bodde der noen år.  Siden solgte de heimen til Johan Strandly som bor der nå.

Iver og Ingrid flyttet til Bardu hvor de siden har bodd.

Odin ruud solgte et stykke utmark til Halvdan Ersfjord fra Narvik.  Han kalte stedet Skøheim.  Han bygde seg våningshus og garasje, og bodde der noen år.  Siden flyttet han til Setermoen.  Sigurd har solgt (gitt bort to hyttetomter)

 

 

Sykehjemmet 10 juni 1984.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Oddvar Hugo Johansen | Svar 07.10.2014 14.19

Meget interessant. Simonette Marie Olsdatter var min oldemor. Hun ble mor til Ole Søren Rokkman Sørensen min bestefar fra Faksfjorden.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.10 | 14:19

Meget interessant. Simonette Marie Olsdatter var min oldemor. Hun ble mor til Ole Søren Rokkman Sørensen min bestefar fra Faksfjorden.

...
26.01 | 22:47

Takk for fine ord! Vi skal hedre våre forfedre og egsynes det er så godt å få "leve litt i deres verden". Eg skal finne ut av det med den båten om litt. JohnB

...
26.01 | 22:31

John, så flott du har skrevet, rørende å lese . Tusen takk til deg. Flott at du deler.

...
23.01 | 23:45

Dette er min onkel Leif Kjerreng,sønn av Jonette og Håkon Kjerreng i Gumpedalen.

...
Du liker denne siden
Flash-spilleren må oppgraderes

Hvis du vil se denne siden, kan du klikk her for å hente den nyeste versjon av Flash fra Adobe. Når installasjonen er ferdig, kan du komme tilbake hit og se siden.

Hvis du ser denne beskjeden selv om du nettopp har oppgradert Flash, bør du lukke alle Internet Explorer-vinduene, starte på nytt og komme tilbake til siden.

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE